Vurdering av kunnskap er ut

La oss si at det fins to måter å forstå kunnskap på, en personlig, og en samfunnsbestemt måte. Kunnskap sett i et samfunnsperspektiv, er bestemt av teknologi, hva som trengs i en befolkning for å få samfunnet til å gå rundt, og ideologier, trender og vitenskapelige nyvinninger… osv. Og oppfatningen av kunnskap i samfunnet endrer seg.

På Leonardo daVinci sin tid, var det kunnskapsrike renessansemennesket allvitende i f.eks. matematikk, kunst og handel. I 500 år har boktrykking og segmentering av kunnskapen mellom to bind blitt lineært organisert. Det vil si at historien følger en kronologi parallelt med sidene i en bok. Kunnskapselementer i geografi, historie og matematikk har vært organisert lineært.

Før, da foreldregenerasjonen gikk i skolen var mengden kunnskap mer definert. Bøkene var færre, de var begrensede ressurser. En nysgjerrig person kjente ‘sin verdenshistorie’, ‘sin geografi’, for å si det på den måten, og var dermed kunnskapsrik. -Lille Marius, stakkar, klarte ikke byene i Belgia-. Grensene for kunnskapen var definert og endelig. Det gikk an å tilegne seg en gitt allmennkunnskap som skilte de kunnskapsrike fra de mindre kunnskapsrike.

En 18-åring på slutten av 1980-tallet som ønsket å bli kunnskapsrik i ordets tradisjonelle forstand oppdaget at her fins det ikke bare ett verk, men fire-fem flerbindsverk som forteller verdenshistorien. Mange Atlas med ulike fokus og perspektiver. Strategien for en vitebegjærlig måtte endres, – kunnskapen plukkes, sorteres og prioriteres. Det ene poenget mitt er at kunnskapsmengden ble uoversiktlig allerede før Internett. Strategiene for et nysgjerrig sinn var allerede da, prioritering, utsiling og bortvalg.

Med Internett er den viktigste forskjellen at fagdelingen er borte, (ihvertfall hvis vi ser bort fra læremidler på nett), men forankret i søk, eller f.eks koblet: Google earth = kultur+historie+geografi+turisme sammen. I skolen er kunnskapssynet fremdeles forankret i en lineær definert mengdekunnskap (satt på spissen: undervisninger skjer fra kapittel 1 fra august og utover til slutten i boka i mai) , mens mengden tilgjengelig kunnskap egentlig er ubegrenset. Den fins ikke lenger kun i læreboka.Og nå skal jeg snart komme til poenget.

Forutsetningene for personlig kunnskap er nysgjerrighet og vitelyst, det har det alltid vært og vil alltid være (for å si det enkelt). Hva med å endre synet på vurdering av kunnskap til å ha et perspektiv på elevenes vitelyst og hvordan eleven forvalter, utvikler denne?

Når så mye kunnskap alltid er tilgjengelig og vi/verden deler en felles kunnskapstilgang.

Når kunnskapen ikke lenger er en definert, fastsatt mengde,  er kunnskapsprøver da overhodet riktig vurderingsform? Er det ikke slik at det egentlig er uvesentlig for lærere å vurdere kunnskapmengden til en elevene? Er det i det hele tatt vesentlig at eleven skal teste ut sin egen kunnskap.

Er det ikke da hverdagens praktiske kunnskapbruk (plukking og anvendelse) som må vurderes?

I arbeidet med et tema som f.eks medienes makt, eller praktisk porterettfotografering:

*hvilke kilder blir brukt?
*hvilke kilder er sortert ut?
*hvordan er kilder vurdert, referert og oppgitt?
*hvordan er kildene bearbeidet? (enten det er skriftlig, muntlig, film, lyd…)
*hvordan er kunnskapen brukt/anvendt i forhold til et gitt formål?
*hvordan er anvendelsen av kunnskapen? Er den satt i sammenheng med elevens hverdagsliv? hverdagdrømmer og fremtidsplaner?
*hvilke gode arbeidsvaner og rutiner har elevene lagt seg til og bruker med hensyn til livslang læring?

(Og her snakker jeg selvfølgelig ikke bare om nettkilder, men lærere, yrkesutøvere, bøker, filmer osv)

Her er ‘vurderingsspørsmålene’ bare forsøksvis utformet, med utgangspunkt i kildebruk og kildekritikk.. men sett med et fokus på entreprenørskap, f.eks. eller tverrfaglighet, eller elevinitierte prosjekter (som russerevy, skoleaviser, ungdomsradio, innsamlingsaksjoner osv) er det også andre vurderingskriterier som kan formuleres.

This entry was posted in kunnskap, læring, vurdering. Bookmark the permalink.

3 Responses to Vurdering av kunnskap er ut

  1. Bjørn Helge says:

    Jo, for all del, det kan være riktig å nedtone betydningen av en del faktakunnskap, men
    a) det må fortsatt ligge en del grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i bunnen. En forograf må vite noe om lukkertid og blenderåpneng, fo han/hun kan ikke sjekker på internett alltid. En sykeleier og lege bør vite ett og annet om kroppen.
    b) jeg kan ikke fri meg fra tanken om at skolen fortsatt skal ha en eller annen form for allmendannende oppgave, formidling av sentrale verdier og noen grunnleggende fakta. Det er ikke alt vi vet at vi bør har anledning til å sette oss inn i. Vi bør ha faktakunnskap om viktige grunnstoffer og sentrale kjemisker prosesser – i tillegg til evnen til å tilegne oss annen, ny eller dypere informasjon.
    Som lærere vil vi alltids være i stand til å avsløre manglende kunnskaper om et felt, men å si at faktakunnskap ikke er noe vi verdsetter, blir å sende feil signal. Og dessuten, blir ikke jobben med å vurdere kildenes holdbarhet og tilstrekkelighet vanskelig eller umulig uten å stå på et fundament av faktakunnskap?

  2. alb*aab says:

    Hyggelig at du tok deg tid til en kommentar! Jeg er forsåvidt ikke uenig med deg. Det jeg lurer på er om ikke vurdering av bruk av kunnskap også innebærere selve kunnskapen. For hvordan kan en være god til å anvende kunnskap, dersom en ikke har kunnskap.

    Spørsmålet er hva som da blir gode vurderingskriterier. På en måte er jo dette gammelt nytt. Mye av Kunnskapsløftet har jo nettopp som målsetting å få et bredere syn på kunnskap.

  3. Bjørn Helge says:

    Gøy å lese andres meninger og lufte egne :-) Jeg antok jo egentlig at jeg leste vel mye inn i innlegget ditt, men jeg er likevel opptatt av at vi (når vi legger mer og mer vekt på web2.0/sosial web) ikke må hive ut barnet med badevannet. Det beste er jo (som så ofte ellers) hvis vi kan forene det beste fra to verdener: den demokratiske og kreativitesvennlige tankegangen bak web2.0. og allmendannelsen i skolesystemet. Good luck with that…

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>