Bloggskriving

Ja, så har jeg holdt på en stund å blogge og sosialisere her på nett, og når er det plutselig blitt en så massiv mengde med lærere som plutselig gjør det samme, at jeg ikke helt klarer å følge med lenger. Jeg har dessuten vært gjennom en tenkeperiode der jeg lurer på hvordan jeg skal skrive, hva jeg skal skrive, for hvem skal jeg skrive. På en måte er det hemmende å vite at så mange leser bloggen, jeg vet om elever, kolleger, masse ulike lærere overalt som er innom. Og plutselig tar jeg meg i å tenke at, oj, hva om de mener det og det om dette, nei, dette kan jeg nesten ikke skrive om…. det blir for offentlig å eksponere… Eller er dette egentlig interessant å lese om.

Etter å ha tenkt litt til, tenker jeg skitt og, jeg skriver mest for meg selv, egentlig. Noen ganger skulle jeg ønske det var en mer direkte respons på de samme temaene som jeg skriver om, f.eks. Hvilke erfaring andre har med vurderingsmatriser, for eksempel. Fins det andre nyttige verktøy for vurdering enn matriser, forresten? Men når blogg-teknologien ikke fungere på den måten, kan jeg i det minste skrive for min egen del, og lagre erfaringer offentlig, slik at de i det minste er tilgjengelige for andre som har mer tid til surfing og orientering.

This entry was posted in blog. Bookmark the permalink.

5 Responses to Bloggskriving

  1. Ingunn says:

    Du setter ord på noe jeg selv også har følt litt på, selv om jeg har vært her kortere enn deg. Jeg tror gleden ved å blogge fort forsvinner om det blir en plikt, så jeg tenker også at jeg fortsetter så lenge det er personlig givende, og blogging er IKKE jobben min. Jeg har tross alt en ordentlig jobb. Det er lett å bli revet med av forventninger fra andre, men da dør skrivegleden fort.

  2. Elisabeth says:

    Mange som reflekterer over blogging for tiden :-)
    Jeg har ikke blogget lenge, men har likevel havnet i refleksjonshjørnet om hvorfor jeg blogger. Og har kommet til at jeg blogger for å reflektere, og for å utvikle meg som lærer. Jeg tror det er viktig å huske at bloggen er personlig og ikke et tidsskrift eller avis med deadlines som man må holde.

    Når det gjelder tankene dine rundt kommentarer fra andre, så har nok mange det på samme måten – det produseres så mange blogginnlegg at man ikke får tid til å kommentere alle som man kanskje har lyst til, eller iallfall har en mening om. Og noen innlegg føler man kanskje at man må tenke mer over før man kommenterer, og så ender det i et eget blogginnlegg i stedet for en kommentar. Jeg har egentlig også vært redd for å kommentere – hvem ønsker vel en kommentar fra “lille” meg? Dette har endret seg etterhvert som jeg føler meg tryggere her ute i denne verdenen.

    Fortsett å blogge på den måten du ønsker Albertine! (og så håper jeg at det ikke går altfor lang tid før vi ses igjen – jeg skal foresten besøke h-l i sommer :-D )

  3. Eg har tenkt på det same, særleg etter at nokre av desse seriøse bloggarane tydeleg les bloggen min. Eg skriv for meg sjølv, eg tok fatt på blogginga for å fortelje om alle dei flotte turane eg hadde i Nord-Noreg, og så skreiv eg litt essayistisk om ting som irriterte meg eller eg gler meg til. Men no kjenner eg av og til at eg burde skrive litt meir om skule eller pedagogikk eller noko slikt, sidan desse flinke bloggarane neppe er interessert i Star Trek, liksom.

    Men eg er ikkje så seriøs, eg, og eg har ikkje lyst til å berre skrive ein skuleblogg – eg arbeider for å leve, ikkje omvendt. Så dei som ikkje er interessert i mine småirritasjoner innimellom får berre la vere å lese dei, tenkjer eg… No skal eg skrive om eit språkdøme eg høyrde på radioen i går.

  4. Guttorm says:

    For meg er blogginga mest for å hugsa, det er ein refleksjonssak der eg både kan reflektera sjølv og av og til få nokre tilbakemeldingar. Eg har hatt mange pausar og opplevde det som ganske deilig å berre skriva nokre få ord (eller eit vanleg innlegg) medan eg skreiv på masteroppgåva.
    Tidlegare var det få som blogga og alle refererte til kvarandre, no er det fleire og ein må velje kven ein har utbytte av å lesa. Eigentleg er det fint at ikkje alle les dei same. Eg prøver å skriva kort og praktisk, det verkar for meg.

    Eg bloggar for det meste når eg har tid og ikkje minst overskot til det. Og så synest eg at eg må ha noko potensielt interessant å melda. Eg har lest bloggen din rimeleg lenge, det tidlegaste bokmerket eg finn i rss-en frå deg er 15.11.2007. Eg håpar du fortset vidare!

  5. Leif says:

    Jeg har hatt en periode med mye arbeid og tilsvarende lite overskudd, og da blir tanken på å åpne rss-leseren min et slit (blant annet fordi jeg der finner en liste over elevblogger som bør leses!) Men når det gjelder det å skrive selv er jeg enig med Ingunn i at det er godt at man ikke har bloggeplikt, det er ikke en jobb. Det som opptar meg mest i jobben nå i mai går på muntlig eksamen i norsk, og da bruker jeg bloggen til å reflektere rundt det og fiske etter innspill fra kolleger. Det er ganske trivielt, men likevel viktig. Jeg trenger støtte og ideer fra folk som tenker seg en litt spenstigere eksamensform enn det jeg tror ellers kan etablere seg rundt på mange skoler.

Leave a Reply to Leif Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>