Min medieopplevelse: Livet er en sirkel av mange mennesker

Jeg har i flere år hatt lyst til å introdusere et punkt i timeopplæringen med tittel “Min medieopplevelse”. Det har jeg gjort i år. Tanken er at vi begynner hver undervisningsbolk med at en av elevene forteller om en medieopplevelse, en observasjon, en begivenhet de har meninger om. Jeg har lyst at de skal få et oppmerksomt blikk i sin medieverden, tenke over det de leser og ser, ta stilling til det. Samtidig får hver elev en egen oppmerksomhet fra klassen om noe som både er faglig og personlig. Jeg ønsker å øve meg på å få til diskusjoner i etterkant, det ønsker jeg å bli bedre på kommende skoleår, – å få til gode diskusjoner i klassen. Jeg begynte runden med å fortelle om en film jeg så som student: En vakker historie, eller Une belle histoire av Claude Lelouche. Jeg studerte fransk, og grunnen til at jeg husker filmen spesielt godt, tror jeg må være at jeg kjøpte filmmusikken.

Da jeg skulle presentere medieopplevelsen min for klassen, fant jeg et sentralt klipp fra filmen på nett. Her kan vi forstå hvorfor musikken er så sentral. Filmskaperen lar musikken få sin egen plass, og det er nesten slik at bildene illustrererer musikken, og ikke omvendt:

Jeg fant også et interessant sitat om forholdet hans til musikk: Her fra et intervju gjort av Claude Lelouche (71 år i år) i forbindelse med at han lanserer sin siste film, Roman de Gare.

As a director LeLouche also draws heavily on his background in music. In the 1960’s he established a film production company that made “Scopitones” – short music films shot on 16mm film stock that could be viewed in a juke-box like device. Scopitones were a French creation that spread to the USA well before the advent of music-videos, and LeLouche worked with many of France’s best known singers and bands. “I made more than 100 Scopitones,” he says, “and in all my films there are two main actors – the camera and the music. Music speaks best to the unconscious, and goes straight to the heart of an audience. I discovered the significance of music in the Scopitone and, in every one of my films, music is fundamentally important.” In fact many critics believe that LeLouche’s best work is the musical epic Les Une et Les Autres (also released under the name of Bolero), a multi-narrative film that brings together four musical families from around the word.

Jeg så også filmen hans Les Misérables et par år senere, og liker spesielt godt hvordan han vever sammen skjebner, og viser hvordan møter mellom mennesker gjentar seg. Som om livet er en sirkel av mange mennesker, og ikke livslinjen til ett menneske. http://www.screenwize.com/archives/298

This entry was posted in film, læring, planlegging. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>