Elevmedvirkning og underveisvurdering

Jeg har tenkt lenge på at jeg må skrive en post om elevmedvirkning og vurdering, og grunnen til at jeg gjør det nå er at jeg er blitt inspirert av LektorMelby som skriver at hun tok med seg terninger i klassen, og delte ut hele karaktere med terningkast, for at elevene skulle bli bevisst hva vurdering er. Utrolig stilig gjort!

Elevmedvirkning og underveisvurdering må ikke nødvendigvis ha noe med hverandre å gjøre, men begge begrepene står sentralt når tankene bak K06 skal realiseres. Jeg har erfaringer med begge deler hver for seg og med begge to slått sammen. Her kommer noen eksempler og på hvordan jeg har jobbet med elevmedvirkning og underveisvurdering, og refleksjoner rundt erfaringene og rundt K06.

1 Eksempel: Elever er med og lager vurderingskriterier for prøve: Jeg fikk elevene til å prøve å lage vurderingskriterier nivå 1-2-3 for læringsmål jeg har laget med utgangspunkt i læreplanmålene. Jeg kvalitetssikret kriteriene, dvs at jeg måtte bytte ut ca halvparten av det elevene formulerte. Vurderingsnivåene ble satt inn i prøven for hvert spørsmål. Først leste jeg gjennom prøvene, skrev karakteren i egne notater, elevene fikk noen nye kriterier på tavla som de også skulle ta med i egenvurderingen, fordi jeg oppdaget at det var vesentlig for karaktergivningen. Og så måtte de sette karakter selv. I etterkant hadde jeg fagsamtaler med den enkelte om prøven, hvor de måtte forklare hvorfor de hadde satt karakteren  de hadde satt, og vi sammenlignet vurderingen. Resultatet var: Én elev gikk opp i karakter, én elev gikk ned. Én elev klagde over at det var umulig å vurdere egen prøve, et knippe syns det var vanskelig og et knippe syns det var lærerikt.

2 Eksempel: Multiple choice-prøve: Elevene laget egne spørsmål til prøven. Jeg delt opp klassen i grupper på 2 og 3, og hver gruppe fikk hvert sitt kapittel i lærebøkene, og dessuten noen læreplanmål spørsmålene måtte passe inn under. Elevene la spørsmålene med svaralternativ inn på dette etherpad-dokumentet. Elevene syns det var veldig artig, og det var veldig mange gode spørsmål og alternativer, men også en del som ikke var så bra. Jeg kvalitetssikret elevenes bidrag, la til ekstra alternativer der de manglet, og passet på å lage en tvist på det hele (bla å sette opp en del riktige svaralternativ per spørsmål) så det ble en prøve og ikke en quiz. Jeg ryddet bort svaralternativene på Etherpaden, og jeg tok også bort alle de spørsmålene som ikke falt inn under de tre læreplanmålene vi behandlet. Uheldigvis kom noen spørsmål fra Etherpaden bort underveis i lesningen til elevene. (Det går an å se på chaten)-(Så et tips er å ikke bruke Etherpad mer enn til innsamling av tekst til videre bruk i andre formater.) Selv om ikke for mange ble berørt av det. Elevene likte veldig godt denne prøveformen, men en del reagert på at det ble en prøve og ikke en quiz, og at spørsmål og alternativer var endret så mye som de var. Mulig ikke alt var like klart på forhånd fra min side, og jeg ante heller ikke før etter å ha gått gjennom svarene, hvilke poengsummer som skulle tilsvare hvilken karakterer. Til slutt ble vi enige om at de kunne bestemme om karakteren skulle være gjeldende eller ikke i terminkarakteren, noe som er helt i orden. -Jeg har tenkt å foreslå at de som vil kan få ta prøven om igjen. Kunnskapstesten er jo tross alt underveisvurdering.

3 Eksempel muntlig fremføring: Elevene skal fremføre enkle tema som øvelse til muntlig eksamen. Jeg skal gi denne vurderingsmatrisen (utarbeidet av Henning Fjørtoft) til elevene. Hver gruppe skal vurdere en annen gruppe. Jeg vurderer også som kvalitetssikring.

Over på underveisvurdering:

4 Eksempel: Tekstarbeid. Elevene fikk i oppgave å skrive to tekster á 1 A4 side. Hver tekst skulle presentere kunnskaper innenfor hvert sitt læreplanmål. Teksten skulle skrives etter femavsnittsmetoden og følge regler for kildehenvisning og referanseliste. Vedlagt oppgaven fulgte disse vurderingskriteriene (som jeg har bearbeidet videre etter Leif Harboe som har bearbeidet de videre etter Solrun Laastad by the way : ). Jeg fylte ut to skjema per elev (AH! For en jobb, og jeg gjorde det i Google doc, men noen sek ventetid per lagring, lastet det opp i Fronter med noen sekunders lagring..) tror det tok meg tre uker å komme gjennom- da var jeg rimelig ferdig-vi gikk ikke gjennom noe i klassen etterpå engang, jeg viste bare elevene hvordan de fikk sett vurderingene sine i Fronter. Hel karakter ble satt med utgangspunkt i eksamensnivå, så en del av de ble litt skuffa tror jeg.

5 Eksempel Blogg: Elevene skriver noen bestemte innlegg og får bloggen vurdert etter denne matrisen. Her har jeg laget kriterier og nivåer. Bloggen teller 1/4 del av terminkarakter.

Om elevmedvirkning: Det er veldig tidkrevende. Elevene gjør et arbeid som en må gjøre om igjen etterpå. Det ligner litt på mester-lærling situasjon men istedet må en følge opp 25 elever, og får jeg ikke forklart de elevene jeg må forbedre arbeidet til hvorfor jeg gjør det, fordi tiden ikke strekker til. Som lærer får jeg et veldig fokus på metalæring og mindre på fag. Er det heldig/uheldig? Eller tar jeg feil?

Om underveisvurdering: Det slår meg at jeg har kanskje lagt opp til mye vurdering. Nærmest alt elevene gjør, får de vurdering på. Dessuten få elevene mulighet til å forbedre tekstene sine, jobbe med bloggen og blogginnleggene, og eventuelt ta opp igjen flervalgsprøven, ettersom disse er underveisvurderinger.

Jeg fikk god innsikt i Melbys erfaring med å få elevene til å skrive ned kriterier for vurdering etter å ha løst oppgaven en gang først. Ser ut som om det gjør det lettere for elevene å finne kriterier. Det skal jeg sannelig prøve en gang.

Det er arbeidskrevende å drive innovativ opplæring. Få lærere på skolen prøver seg frem, elevene er først og fremst konservative, og det er lett å henge seg opp i de elevene som snakker høyest og mest negativt. Jeg syns det likevel er ganske artig, og jeg ser verdien av å skille mellom ulike vurderingskriterier og ulike kompetanser og gi karakterer på arbeidet og ikke på eleven. Det er også positivt med underveis/mappevurdering. Det skjerper de gode og late elevene, og hjelper de elevene som er middels flinke men som jobber og vil mer.

Å drive med elevmedvirkning og underveisvurdering er mye jobb, men det vil bli mindre når alle lærere gjør det, og når ledelsene har sikret informasjon til elevene om hva de nye vurderingsforskriftene handler om og hvilke konsekvenser det har for karaktersetting og det faglige arbeidet i skolehverdagen, og om at elevene har plikt til faglig medvirkning. Det handler i bunn og grunn om å inkludere elevene i skolens endringskultur og innovasjonstenkning.

Kanskje passer også systemet bedre til færre elever per lærer og færre læreplanmål i læreplanene.

This entry was posted in diskusjon, mappemetodikk, skole, vurdering. Bookmark the permalink.

5 Responses to Elevmedvirkning og underveisvurdering

  1. lektormelby says:

    Oj oj, her var det masse klokt å hente, Albertine. Og jeg er helt enig, det handler om å involvere elevene. Men det er ikke alltid lett, og når elevene er konservative, så mener jeg det er forståelig: De ønsker seg noe som er forutsigbart og oversiktelig. Det gjør jeg også, forresten. Men fordi jeg er så fersk lærer som jeg er, så er jeg fortsatt i den fasen at jeg har mye nytt å lære, uansett. Jeg er spent på hvordan det vil være å møte meg om 30 år, når jeg er i ferd med å gå av med pensjon. Om jeg er like klar for alle omstillinger som kommer som direktiver fra oven da ;-)

  2. gijo says:

    Kloke ord fra lektormelby!
    Jeg er deg om 30 år, og kan bekrefte at framtidsrealismen du skisserer er berettiget.

  3. Ragnhild says:

    Jeg er lektor Melby om 25 år, og jeg har ennå ikke opplevd å miste motet overfor endringer. Neida, med beina på jorda, erfaring og trygghet tar vi de nye utfordringene på strak arm! I alle fall ser vi at det er noe som er fornuftig hver gang, og nå er mye av det nye nettopp det gode arbeidet som engasjerte lærere alltid har gjort, satt i system og nedfelt på papiret. AlbAab, du gjør et godt og viktig arbeid, og det er spennende å lese om! Men jeg er skeptisk til negative beskrivelser av nivåene. En lav måloppnåelse kan beskrives med det som er gjort innafor kompetansemåla, og så kan en se på nivået over hva som må til i tillegg. Eleven kan noe, har noe kompetanse, ved karakteren 2, og da er det ikke det at han kan f eks mumle som er kravet.

  4. lektormelby says:

    Men det er en balanse. I dag så jeg gode gamle Kåre Willoch på fjernsyn, som kunne fortelle den like gode og gamle Ole Danbolt Mjøs at han hadde holdt seg oppdatert via internett. Mjøs virket litt overrasket, litt sånn: – Åh, er du av den typen, du?.

    Det slo meg at enkelte mennesker greier, til tross for høy alder, å sette seg inn i de utroligste ting, mens andre, til tross for sin unge alder, ikke greier å få med seg noe. Så alder er ikke alt. Personlig innstilling teller det også. Hvis ikke blir det jo sånn at man bare må innse at om man er foranderlig i dag, så vil man stivne etterhvert. Determinisme tror jeg vi kan kalle en slik holdning.

  5. alb*aab says:

    @ragnhild Takk for nyttig tips om negative beskrivelser av nivå. Jeg er helt enig med deg! Det skal jeg endre i matrisen før jeg bruker den. Og også være oppmerksom på når jeg bruker/lager/ gjør om andre matriser.

    @lektormelby Ja, jeg er enig. Jeg tror det kan ha noe med personlig innstilling for noen, men jeg tror også kultur/forventninger i bransje/sektor er vel så avgjørende. Jeg syns overhodet ikke det er den enkelte lærer i 40-60 årsalderen sin feil at de ikke er digitalt kompetente i den grad en kanskje skulle kunne forvente av lærere. Skolekulturen har vel vært mer av den konserverende sorten, og datamaskinen som arbeidsverktøy ble ikke innført i skolen samtidig som i resten av samfunnet. I andre sektorer har de måttet for å overleve, kanskje? I skolekulturen har en jo også hatt en tendens til å ta ‘mediepanikkens’ ståsted når nye medier er kommet til.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>