NÅ OPPDATERT: Lagre nettsider til bruk under eksamen

Jeg har laget en liten tutorial: tutorial-firefox-scrapbook.pdf (fort gjort) for hvordan man laster ned Scrapbook til Firefox Nettleseren. Denne er et tilleggsprogram som gjør det mulig å lagre nettsider til datamaskina si, til et område på en intern server eller en minnepenn. Det er et nyttig program å kjenne til for elever som skal ha eksamen med alle hjelpemidler tillatt. Da slipper de å klippe og lime fra nett og inn i et worddokument, og dermed miste muligheten til å dobbeltsjekke detaljer som er ikke er med. Det sikrer også at den opprinnelige kilden ikke blir rotet bort. Det er fra Leif Harboe jeg fikk høre om Scrapbook første gang (men jeg fant ikke igjen lenken nå). Og det er første gang i år jeg introduserer verktøyet gjennomgående i en hel klasse.

Har du noen erfaringer med IKT-verktøy det er nyttig å kjenne til mht eksamensforberedelse?

Posted in praktisk digital kompetanse, tutorial | 3 Comments

Del det du har?

bilde-15.png

Gjennom Twitter fikk jeg kjennskap til Rune Mathiesen, og til at han har skrevet og lagt åpent en bok, Introduksjons til kjemisk prosessindustri. Jeg må si jeg er imponert over arbeidet, og ikke minst er det interessant å lese hans argumenter for hvorfor han velger å legge boka til fri bruk for andre lærere.

Posted in deling, læremiddel | Leave a comment

Interessant kronikk om digital kompetanse i lærerutdanningen

Det er lenge jeg har postet noe her gitt, men om du skulle komme innom likevel, vil jeg anbefale deg å lese denne kronikken: http://www.adressa.no/meninger/article1427958.ece. Grunnen til at det er litt stille her for tiden, er nettopp at jeg jobber med saken!

Enn så lenge, takk for besøket, og fortsatt godt nytt år.

Posted in digital kompetanse, pedagogikk | Leave a comment

Elevmedvirkning og underveisvurdering

Jeg har tenkt lenge på at jeg må skrive en post om elevmedvirkning og vurdering, og grunnen til at jeg gjør det nå er at jeg er blitt inspirert av LektorMelby som skriver at hun tok med seg terninger i klassen, og delte ut hele karaktere med terningkast, for at elevene skulle bli bevisst hva vurdering er. Utrolig stilig gjort!

Elevmedvirkning og underveisvurdering må ikke nødvendigvis ha noe med hverandre å gjøre, men begge begrepene står sentralt når tankene bak K06 skal realiseres. Jeg har erfaringer med begge deler hver for seg og med begge to slått sammen. Her kommer noen eksempler og på hvordan jeg har jobbet med elevmedvirkning og underveisvurdering, og refleksjoner rundt erfaringene og rundt K06.

1 Eksempel: Elever er med og lager vurderingskriterier for prøve: Jeg fikk elevene til å prøve å lage vurderingskriterier nivå 1-2-3 for læringsmål jeg har laget med utgangspunkt i læreplanmålene. Jeg kvalitetssikret kriteriene, dvs at jeg måtte bytte ut ca halvparten av det elevene formulerte. Vurderingsnivåene ble satt inn i prøven for hvert spørsmål. Først leste jeg gjennom prøvene, skrev karakteren i egne notater, elevene fikk noen nye kriterier på tavla som de også skulle ta med i egenvurderingen, fordi jeg oppdaget at det var vesentlig for karaktergivningen. Og så måtte de sette karakter selv. I etterkant hadde jeg fagsamtaler med den enkelte om prøven, hvor de måtte forklare hvorfor de hadde satt karakteren  de hadde satt, og vi sammenlignet vurderingen. Resultatet var: Én elev gikk opp i karakter, én elev gikk ned. Én elev klagde over at det var umulig å vurdere egen prøve, et knippe syns det var vanskelig og et knippe syns det var lærerikt.

2 Eksempel: Multiple choice-prøve: Elevene laget egne spørsmål til prøven. Jeg delt opp klassen i grupper på 2 og 3, og hver gruppe fikk hvert sitt kapittel i lærebøkene, og dessuten noen læreplanmål spørsmålene måtte passe inn under. Elevene la spørsmålene med svaralternativ inn på dette etherpad-dokumentet. Elevene syns det var veldig artig, og det var veldig mange gode spørsmål og alternativer, men også en del som ikke var så bra. Jeg kvalitetssikret elevenes bidrag, la til ekstra alternativer der de manglet, og passet på å lage en tvist på det hele (bla å sette opp en del riktige svaralternativ per spørsmål) så det ble en prøve og ikke en quiz. Jeg ryddet bort svaralternativene på Etherpaden, og jeg tok også bort alle de spørsmålene som ikke falt inn under de tre læreplanmålene vi behandlet. Uheldigvis kom noen spørsmål fra Etherpaden bort underveis i lesningen til elevene. (Det går an å se på chaten)-(Så et tips er å ikke bruke Etherpad mer enn til innsamling av tekst til videre bruk i andre formater.) Selv om ikke for mange ble berørt av det. Elevene likte veldig godt denne prøveformen, men en del reagert på at det ble en prøve og ikke en quiz, og at spørsmål og alternativer var endret så mye som de var. Mulig ikke alt var like klart på forhånd fra min side, og jeg ante heller ikke før etter å ha gått gjennom svarene, hvilke poengsummer som skulle tilsvare hvilken karakterer. Til slutt ble vi enige om at de kunne bestemme om karakteren skulle være gjeldende eller ikke i terminkarakteren, noe som er helt i orden. -Jeg har tenkt å foreslå at de som vil kan få ta prøven om igjen. Kunnskapstesten er jo tross alt underveisvurdering.

3 Eksempel muntlig fremføring: Elevene skal fremføre enkle tema som øvelse til muntlig eksamen. Jeg skal gi denne vurderingsmatrisen (utarbeidet av Henning Fjørtoft) til elevene. Hver gruppe skal vurdere en annen gruppe. Jeg vurderer også som kvalitetssikring.

Over på underveisvurdering:

4 Eksempel: Tekstarbeid. Elevene fikk i oppgave å skrive to tekster á 1 A4 side. Hver tekst skulle presentere kunnskaper innenfor hvert sitt læreplanmål. Teksten skulle skrives etter femavsnittsmetoden og følge regler for kildehenvisning og referanseliste. Vedlagt oppgaven fulgte disse vurderingskriteriene (som jeg har bearbeidet videre etter Leif Harboe som har bearbeidet de videre etter Solrun Laastad by the way : ). Jeg fylte ut to skjema per elev (AH! For en jobb, og jeg gjorde det i Google doc, men noen sek ventetid per lagring, lastet det opp i Fronter med noen sekunders lagring..) tror det tok meg tre uker å komme gjennom- da var jeg rimelig ferdig-vi gikk ikke gjennom noe i klassen etterpå engang, jeg viste bare elevene hvordan de fikk sett vurderingene sine i Fronter. Hel karakter ble satt med utgangspunkt i eksamensnivå, så en del av de ble litt skuffa tror jeg.

5 Eksempel Blogg: Elevene skriver noen bestemte innlegg og får bloggen vurdert etter denne matrisen. Her har jeg laget kriterier og nivåer. Bloggen teller 1/4 del av terminkarakter.

Om elevmedvirkning: Det er veldig tidkrevende. Elevene gjør et arbeid som en må gjøre om igjen etterpå. Det ligner litt på mester-lærling situasjon men istedet må en følge opp 25 elever, og får jeg ikke forklart de elevene jeg må forbedre arbeidet til hvorfor jeg gjør det, fordi tiden ikke strekker til. Som lærer får jeg et veldig fokus på metalæring og mindre på fag. Er det heldig/uheldig? Eller tar jeg feil?

Om underveisvurdering: Det slår meg at jeg har kanskje lagt opp til mye vurdering. Nærmest alt elevene gjør, får de vurdering på. Dessuten få elevene mulighet til å forbedre tekstene sine, jobbe med bloggen og blogginnleggene, og eventuelt ta opp igjen flervalgsprøven, ettersom disse er underveisvurderinger.

Jeg fikk god innsikt i Melbys erfaring med å få elevene til å skrive ned kriterier for vurdering etter å ha løst oppgaven en gang først. Ser ut som om det gjør det lettere for elevene å finne kriterier. Det skal jeg sannelig prøve en gang.

Det er arbeidskrevende å drive innovativ opplæring. Få lærere på skolen prøver seg frem, elevene er først og fremst konservative, og det er lett å henge seg opp i de elevene som snakker høyest og mest negativt. Jeg syns det likevel er ganske artig, og jeg ser verdien av å skille mellom ulike vurderingskriterier og ulike kompetanser og gi karakterer på arbeidet og ikke på eleven. Det er også positivt med underveis/mappevurdering. Det skjerper de gode og late elevene, og hjelper de elevene som er middels flinke men som jobber og vil mer.

Å drive med elevmedvirkning og underveisvurdering er mye jobb, men det vil bli mindre når alle lærere gjør det, og når ledelsene har sikret informasjon til elevene om hva de nye vurderingsforskriftene handler om og hvilke konsekvenser det har for karaktersetting og det faglige arbeidet i skolehverdagen, og om at elevene har plikt til faglig medvirkning. Det handler i bunn og grunn om å inkludere elevene i skolens endringskultur og innovasjonstenkning.

Kanskje passer også systemet bedre til færre elever per lærer og færre læreplanmål i læreplanene.

Posted in diskusjon, mappemetodikk, skole, vurdering | 5 Comments

Er det greit å bruke wikipedia som kilde i eksamensbesvarelsen?

I forrige post skrev jeg om kildebruk og -henvisningen. Jeg skrev også at de formene  presenterte var hentet fra: Andresen, Øyvind m.fl (2008): Signatur. Norsk påbygging studiekompetanse 3. Det norske samlaget.

Det som kjennetegner eksemplene jeg skriver er at kildene har en bestemt forfatter. I Signatur står det ikke hvordan en skal referere kilder fra wikipedia. Det er interessant å lese refleksjonen til elevene etter at de har jobbet med kildebruk – og henvisninger. Mange skriver er at de er litt usikre på kilden de har funnet på wikipedia. Men mener likevel de er gode nok til å kunne brukes, og jeg er i utgangspunktet enige med de.

De fleste er vel enige om at wikipedia er en kjemperessurs som en inngang til et tema, eller når man skal finne et raskt svar på noe man lurer på. Vi er også enige om at i en høyskole- og univeristetsoppgave, er neppe wikipedia god nok som kilde (eller?). Er det tatt noen prinsipiell diskusjon på hvordan man skal forhold seg til wikipedia som kilde i en eksamensbesvarelse?

Her er en interessant snutt som jeg har funnet på klassebloggen Protokollen til Ingwii:

I denne omgangen ble jeg enig med elevene om at kilder fra wikipedia skulle refereres slik:

I teksten: (Wikipedia: Filmhistorie)
I litteraturlista: Wikipedia: Filmhistorie. http://no.wikipedia.org/wiki/Filmhistorie. Lasta ned 4.11.2009.

Innflettet moment ( fra nettkilde):
En nettkilde setter man inn i teksten slik:
Den første filmfremvisningen skjedde i en kafé nær Operaen i Paris. Datoen var 28.desember 1895 og kun et få titall hadde løst ut billetter (Ove Solum 1995).

Eksempel på litteraturliste:
Solum, Ove (1995): “Film i hundre år“, Dagbladet. http://www.dagbladet.no/kronikker/951228-kro-1.html. Lasta ned 27.10.2009.

Posted in diskusjon, kildebruk | 2 Comments

Klasseblogg: Kildebruk og -henvisning

bilde-47.png

I år har jeg opprettet en klasseblogg for 3MiK, altså i faget Medie- og informasjonkunnskap2.Vi er såvidt kommet i gang. Men jeg syns det tegner til å kunne bli en bra greie. Elevene har opprettet egne wordpress-blogger. WordPress syns jeg gir flere muligheter enn blogger, og du kan vise bedre hvor godt du behersker digitale verktøy. Deretter har jeg brukt Blogger for å samle elevbloggene til klassebloggen og lagt inn funksjonen i blogglista som gjør at den sist skrevne posten kommer øverst på lista. Her er det siste arbeidet elevene skal levere på bloggen:

Kildebruk og -henvisning:
Her er deloppgaven som dere skal levere på bloggene deres. Kildebruk og kildekritikk er en viktig ferdighet å kunne til eksamen. Dersom ikke kildehenvisningene står som de skal i besvarelsen av en eksamensoppgave, kan du gå ned en og to karaktere selv om innholdet er bra. Grunnen til det er at du har lov til å ta med deg alle bøkene og også nettkilder til en eksamen. Det er også et par andre grunner til at dere jobber med denne oppgaven, nemlig datateknologien og opphavsrettigheter.

Først litt om opphavsrettigheter. Åndsverksloven §1 sier at “ Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket” (2007). Når f.eks en forfatter har sittet i timesvis og fordypet seg i fagbøker, skrevet avnitt, delkapitler og kapitler, blir arbeidet hans betraktet som et verk. Kildehenvisning handler altså om ha respekt for andres arbeid. Bruker en kilder og oppgir referansen til den som har laget kilden, viser vi at vi annerkjenner den andres åndsverk. Ikke bare følger du åndsverksloven og respektere forfatteren, men du gjør det også mulig for leseren av teksten å fordype seg videre i de kildene du har brukt. Clara.no er en veldig god kilde som forklarer og gir en lettfattelig oversikt over begreper og problemstillinger knyttet til opphavsrettigheter.

Så til den teknologiske bakgrunnen for hvorfor dere lærer om kildebruk og kildehenvisninger: Internett blir stadig en viktigere ressurs i undervisning og skolearbeid. Bruk av nettkilder er ofte problematisk fordi det er så veldig lett og enkelt å bruke klipp og lim-funksjonen på datamaskinen. Det er fort å glemme at det en klipper ut er blitt forfattet av noen. Det skjer ofte at elever oversetter enkelte ord fra bokmål eller engelsk til nynorsk, eller gjør noen endringer på ordstillingen. Språket blir ofte hakkete og dårlig. Vi kaller det for parafrasering. Ved bruk av kilder skal en altså unngå parafrasering og heller bruke direkte, indirekte sitat eller blokksitat.

Eksempler:

A: Direkte sitat:
En tidlig teknologi som knyttet verdensdelene sammen er telegrafen. Den “spilte en viktig rolle i den utviklingen som har ført til det vi idag kaller globalisering.” (Asbjørnsen m.fl. 2007, s. 138). Selv om telegrafen i den store sammenhengen ikke ble brukt så veldig mye, var den et veldig viktig medium.

B: Indirekte sitat (fra bok):
Asbjørnsen m.fl skriver at telegrafen spilte en rolle i den utviklingen som har ført til det vi i dag kaller globalisering. (1007, s.138). Som teknologi var altså telegrafen tidlig ute med å knytte verdensdelene sammen.

C: Blokksitat (fra bok) ligner direkte sitat, men er mye lenger, dette synliggjøres ved at den plasseres for seg og gjerne i kursiv:
En tidlig teknologi som knyttet verdensdelene sammen er telegrafen:

Telegrafen spilte en viktig rolle i den utviklingen som har ført til det vi i dag kaller globalisering. Både økonomi, handel og politikk ble preget av at informasjon kunne forflytte seg raskt.
(Asbjørnsen m.fl. 2007, s. 138)

På en måte kan vi nesten si at Internett-mediet er storebroren til telegrafen.

D: Innflettet moment ( fra nettkilde):
En nettkilde setter man inn i teksten slik:
Den første filmfremvisningen skjedde i en kafé nær Operaen i Paris. Datoen var 28.desember 1895 og kun et få titall hadde løst ut billetter (Ove Solum 1995).

E: Eksempel på litteraturliste:
Asbjørnsen, Dag m.fl: Mediemøte2, Aschehoug 2007.
Solum, Ove (1995): “Film i hundre år“, Dagbladet. http://www.dagbladet.no/kronikker/951228-kro-1.html. Lasta ned 27.10.1995.
Det skal sies at det fins ulike sett regler for hvordan kilderhenvisninger og litteraturlister skal skrives. De formene jeg har presentert her er hentet fra:

Andresen, Øyvind m.fl (2008): Signatur. Norsk påbygging studiekompetanse 3. Det norske samlaget.

Eva Bravold har skrevet et innlegg om samme tema, og lagt ved et praktisk skjema som kan brukes når du har mange ulike typer kilder som skal refereres.

Posted in blog, kildebruk, skole | 5 Comments

Digital kompetanseheving av lærere / HISF

Da er de to første kursdagene i oppdragsjobben min for Høgskulen i Sogn og Fjordane vel overstått. Kompetansen til de 60 lærerne vi har kurset har jevnt over veldig ulike kompetansenivåer. Og forhåpentligvis er det likere nå etter kurset. Jeg legger ut presentasjonen vår her. Carl Nyborg-Kristensen på IT-avdelingen og jeg samarbeider om kurset og bruker Google docs og Diigo/delicious for å samle kilder, lage kursopplegg og kurspresentasjoner. Vi har kalt den beta-versjon, og regner med justeringer etterhvert som vi skal ha flere kurs.

Som vanlig en en ppt kun en liten del av hele kurset. Men jeg legger den ut. Selv har jeg hatt stor nytte av JonHoem sin presentasjon, Ingunn Kjøl Wiik og Petter Bae Brandzæg. Nesten så jeg er mest fornøyd med de humoristiske innslagene vi hadde med. Det fikk alle til å senke skuldrene og begynne med ny giv.

Posted in deling, digital kompetanse, kurs | 1 Comment

Soungle

bilde-14.png

Artigt lite arkiv med lydeffekter som kan lastes ned gratis. Fant lenken i Delicious/Del&Bruk.

Posted in lyd | Leave a comment

Skoleeksempel Netvibes

bilde-36.png

Dette er virkelig fine greier; et skoleeksempel :) , -noe jeg har drømt om å få tid til å lage sjøl. Kunne vært artig å høre hvordan elevene liker det. Ole Mikkelgard fra Eiker VGS står for løsningen, tror jeg.

Posted in digital kompetanse, diverse, nettverk, netvibes, pc i skolen | Leave a comment

Wordles og Vuvox

Enkelte ting kan man bare ikke la gå forbi.

Posted in verktøy, web 2.0 | Leave a comment